Inspirerende innlegg og nyttig erfaringsdeling knyttet til et viktig satsningsområde på Helgeland
- Helgelandslegen inviterte Universitetet i Tromsø til å ha en innledende presentasjon, denne ble holdt av UiT v/ Førsteamanuensis May-Lill Johansen, som er hovedkoordinator for praksis i primærhelsetjenesten for medisinstudentene på 5.studieår
- Tre legetjenester fra ulike prosjektkommuner på Helgeland var også invitert for å dele sine erfaringer:
Høy interesse for denne tematikken
Helgelandslegen registrerte høy interesse med flest antall registrerte påmeldinger og oppmøte siden oppstarten av møteserien.
- I tillegg til representantene fra prosjektledelsen, deltok 15 av totalt 18 prosjektkommuner (Interne lenker til presentasjon av legetjenestene i de aktuelle prosjektkommunene er inntatt i oversikten under)
- Videre deltok Helgelandssykehuset, Helsefellesskap Helgeland, KS, UIT og Nasjonalt senter for distriktsmedisin/NSDM. ALIS Nord var også representert ved at deltaker fra Rana kommune er ansatt begge steder (Eksterne lenker til ovennevnte organisasjoner er inntatt i oversikten under)
Møtedeltakere
- Anette Fosse - NSDM
- Audun Dyrhaug Hov - Herøy kommune
- Britt Blaunfeldt Petersen - Faglig leder i Helgelandslegen
- Cesilie Larsen - Hattfjelldal kommune
- Eline Monsen - Helsefellesskap Helgeland
- Ellen Alvarez - Hemnes kommune
- Hanna Elise Ellingsen - Hemnes kommune
- Hanne Vea - Bindal kommune
- Jørgen Pedersen - Leirfjord kommune
- Karin Elisabeth Nilsen - Grane kommune
- Kristian Songøygard - Alstahaug kommune
- Lill Inger Reinfjell - Vega kommune
- Lill Tove Vang Abs - Dønna kommune
- Lisa Friborg - KS Nord
- Lisa Vesterå - Prosjektleder i Helgelandslegen
- Mari-Anne Hopen - Vevelstad kommune
- May-Lill Johansen - Universitet i Tromsø
- Silje Paulsen - Helgelandssykehuset HF
- Rolv-Jørgen Bredesen - Sømna kommune
- Silje Røssvoll - Rana kommune - og ALIS Nord
- Siv Nilsen - Herøy kommune
- Stine Mathisen - Nesna kommune
- Tom Roger Strøm - Vefsn kommune
- Tonje Johansen - Brønnøy kommune
- Trond Iversen - Bindal kommune
- Veronica Hauvik - Grane kommune
- Øystein Furnes - Hattfjelldal kommune
Oppsummert fra legetjenestenes innlegg
Alstahaug kommune satser på utvikling av undervisningsaktiviteter og ser at studenter er en berikelse for legekontoret i Sandnessjøen
- Alstahaug kommune har lang erfaring med studenter ved legekontoret i Sandnessjøen og tar årlig imot to medisinstudenter på 5.studieår
- Det satses på å utvide og oppgradere legekontoret i Sandnessjøen med tanke på studentundervisning og slik at de på sikt kan imøtekomme forespørsler om flere medisinstudenter
- De har et forholdsvis stort legekontor med 9 fastleger, hvor de i tillegg til å oppnevne hovedveileder søker å benytte kontorets samlede kompetanse til oppfølging av studentene
- Det er fokus på at medisinstudentene skal forholde seg til en plan hvor de får følge legenes timeplan, samt besøke andre tjenester som inngår i det tverrfaglige samarbeidet med legetjenesten
- Det å ha studenter innebærer et gjensidig faglig utbytte og studentene tilfører ofte ny kunnskap til legekontoret
Legekontoret i Bindal kommune setter stor pris på medisinstudenter og tenker at tilbakemeldinger fra fornøyde studenter er godt nytt for distriktsmedisin
- Legekontoret i Bindal kommune har hatt studenter siden høsten 2023 og har hatt 8 studenter frem til nå
- De har fokus på at studentene skal ha en bra boligsituasjon når de kommer til kommunen, de har mye fritid og blir kanskje mye alene etter arbeidstid i en såpass liten kommune
- Bindal har gode erfaringer med at studentene inkluderes i det tverrfaglige samarbeidet og har faste dager hvor de får følge de ulike tjenestene som samarbeider med legekontoret
- Studentene får gruppeundervisning sammen med LIS1 og ALIS, noe som både er mer effektivt og gir økt gjensidig læringsutbytte
- Bindal har lokal legevakt med mye beredskapstid, studentenes deltakelse i legevaktsarbeidet tilpasses i tråd med ulike ønsker og behov
- Veilederen følges i undervisningsarbeidet og det er etter ønske fra studentene, fokus på å utvikle undervisningen slik at prøveeksamen blir mest mulig i tråd med aktuelle læringsmål
- Bindal kommune tar opp at det er ønskelig med presiseringer for rutinene i veilederen, gjeldende studenter som ikke har et læringsutbytte i tråd med krav og forventninger. Hvem har ansvaret for studenter hvor kommunen eventuelt underkjenner praksisperioden?
- Dette besvares fra UiT, som ønsker at veiledere tar kontakt så tidlig som mulig, gjerne i første omgang en uformell kontakt for å drøfte situasjonen
- Den formelle meldingen som UiT trenger i tråd med midtveisevalueringen, er en skriftlig melding beskrevet nærmere i veilederen. Dette skal gjøres i samarbeid med studenten, som også skal skrive under på det som er dokumentert i meldingen gjeldende aktuell problemstilling og videre planverk
- UiT erfarer at mange har høy terskel for å melde tvil, samt å sette ikke bestått. Da kan det være greit for veiledere å vite at den endelige karakteren settes av universitetet
- Det som formelt skjer når det sendes en tvilsmelding, er at studenten bare får ett forsøk til på å bestå praksis. Det er ikke kommunene sitt ansvar å følge opp studenter som ikke består praksisperioden, ansvaret for å finne ny praksisplass og eventuelle andre tiltak ligger hos UiT
- Britt Blaunfeldt Petersen - faglig leder i Helgelandslegen, var kommuneoverlege i Hattfjelldal i 30 år og har lang erfaring med medisinstudenter. Hun har to ganger opplevd at studenter ikke har fått godkjent praksisperioden og gir følgende råd til kommunene:
Vær nøye med dokumentasjon, gi løpende feedback og konkret veiledning til studentene på hva som må forbedres for å kunne bestå
- Øystein Furnes er nåværende kommuneoverlege i Hattfjelldal og har utelukkende positive erfaringer med undervisning og oppfølging av medisinstudentene
- Hattfjelldal kommune har lang erfaring med medisinstudenter på legekontoret og har hatt 4 studenter dette året, dette er en ordning som skal fortsette hvert år fremover
- Legekontoret ser på medisinstudenter som udelt positiv og en unik mulighet til å vise fremtidige kolleger at distriktsmedisin er spennende og gøy
- Tenker langsiktig på utvikling av undervisningen for medisinstudenter, det handler om å lykkes med fremtidig rekruttering
- Det er fokus på at studentene skal få sett helheten i helsetjenesten og i en liten kommune er det enklere å få oversikt over fungeringen i samarbeidet
- Medisinstudentene får egen timebok med 5-7 pasienter daglig og det settes av god tid til både veiledning og egenstudier
- Hattfjelldal jobber strukturert med å lære studentene analyse-plan, hele perioden bygges opp omkring observasjon og veiledning for å mestre det å jobbe og tenke selvstendig når ulike problemstillinger skal løses. Det registreres høy læringsprogresjon knyttet til dette læringsmålet
Det er artig å se når medisinstudentene etter hvert tør å tenke selvstendig og foreslå egne løsninger, akkurat dette er den bratteste læringskurven i praksisperioden
- Analyse-plan er en del av et journal oppsett hvor studentene blant annet skal lære seg å sammenfatte konsultasjoner med en avsluttende analyse av problemet og en plan for videre oppfølging
- UIT tilføyer her at dette handler om at studentene skal lære klinisk resonnement, noe av det viktigste de kan få lært i praksis
- Medisinstudentene i Hattfjelldal opplever det også som svært spennende å delta i de månedlige akuttmedisinske øvelsene, de er da med i teamet, internundervisningen og legevakt
- I Hattfjelldal har de fått til en god boligløsning for her bor studentene i et rekkehus som ligger omtrent 200 meter fra legekontoret. I denne boligen bor studentene i den ene etasjen, LIS1 bor i den andre etasjen, i boligen rett ved siden av bor spesialistene. Løsningen kan være med på å øke medisinstudentenes sosiale trivsel og det å bo så tett gjør det enkelt å komme i kontakt med hverandre
Det å være praksisplass innebærer ingen risiko for kommunene, så lenge man har på plass lokaliteter og en stabil legesituasjon med veiledere, er det å ta imot medisinstudenter er en ren vinn-vinn situasjon
Innspill fra andre kommuner / legekontor
- Leirfjord kommune har blitt forespurt å ta imot studenter og har et ønske om å gjøre det, men har ikke på plass tilstrekkelige lokasjoner for å ta imot mer enn 1 student i året. Hvis det er mulig å ha bare 1 student, er Leirfjord klar til å signere en avtale.
- UiT svarer at de er veldig fleksible selv om det er slik at legekontoret med avtale skal ta imot 2 studenter årlig
- Brønnøy har ikke hatt studenter på lang tid, men ser på det som et fremtidig ønske. Også her er det kontor lokaliteter som er utfordringen. Brønnøy jobber med ulike løsninger og håper å få på plass en avtale om studenter fra 2026
Oppsummert - presentasjon fra Universitetet i Tromsø
May-Lill Johansen er spesialist i allmennmedisin og jobber som førsteamanuensis ved UIT, hennes hovedansvar er det faglige ansvaret for praksisperioden i primærhelsetjenesten.
I dette arbeidet har hun med seg en gruppe som koordinerer praksisperioden, her var Helgelandslegens faglige leder Britt Blaunfeldt Petersen med i en årrekke, etterfulgt av en avløser fra samme kommune (Hattfjelldal). Ksenija Starinac er nåværende fylkeskoordinator for søndre Nordland
- Lang praksisperiode har vært viktig siden starten i nord og det har nylig vært 50 års jubileum
- UiT har kontrakt med over femti legekontor i Nord-Norge
- En viktig suksessfaktor for UiT er at de gjør avtalene direkte med legekontorene, fremfor med kommunene
Å gjøre avtaler direkte med legekontorene fører til bedre kvalitet, frivillighet, motivasjon, entusiasme, - og sikrer reell veiledningskapasitet
- UiT jobber systematisk med rekruttering av nye praksiskontor med god progresjon
- På Helgeland har UiT avtaler med legekontorene i Sandnessjøen (Alstahaug), Hattfjelldal, Herøy, Dønna, Sømna og Bindal
- Rana og Brønnøysund er i ferd med å bli avtalekontor
- Rana og Vefsn er sykehuskontor uten avtalekontor
UiT stiller spørsmålet:
Hva kan gjøres for å rekruttere flere avtalekontor og beholde de som har avtale?
- UiT har begynt med å tilby tilskudd til studentkontor
- Kommunene må følge med på utlysningen og søke på tilskuddet med nødvendig dokumentasjon (beskrive hva tilskuddet skal brukes til, vedlegg i form av utstyrsliste, etc.)
- UiT tilbyr støtte til veilederutdanning, denne gir 10 stp. og gjennomføres ved Universitetet i Bergen
Har kommunene flere forslag til tiltak?
Flere er opptatt av UiT sine erfaringer som ligger til grunn for organiseringen med å gjøre avtaler direkte med legekontoret, fremfor med kommunen. Det er kommunene som er overordnet ansvarlig som utdanningsvirksomheter.
Finnes det noen måte å videreutvikle avtalene slik at kommunene tar ansvaret, eventuelt hvorfor er dette ikke aktuelt?
- Erfaringer fra UiT viser til at flere kommuner ikke har tilstrekkelig oversikt og heller ikke kontroll over det som foregår på legekontoret. Dette er dagens utfordring og bekymringen bygger på at studentene kommer til en praksis hvor det ikke er planlagt godt nok for kontorfasilitet, veiledning og øvrig praksisplan
- Imidlertid er det veldig fint hvis kommunene faktisk har kapasitet til å engasjere seg i dette arbeidet, men UiT anser at dette ikke kan gå via dem. De har hatt suksess med direkte avtaler med legekontorene i 50 år og ønsker ikke den risikoen det kan innebære å endre denne strukturen uten at det er gjennomarbeidet fra kommunenes side
UiT: Hva er ulempene med dagens organisering og er det noe partene “går glipp av”, dvs. UiT, studentene, kommunen som overordnet, eller legetjenesten?
- Tonje Johansen kommenterer på vegne av Brønnøy kommune, at for dem er legetjenesten tilhørende kommunen, Legene har faste ansettelser i Brønnøy kommune, så skillet mellom legekontoret og kommunen oppleves kanskje litt kunstig. Det er likevel forståelse for UiT sitt poeng og hvilke erfaringer som ligger til grunn for dagens organisering
- Øystein Furnes fra Hattfjelldal anser at UiT sin ordning med direkte avtaler med legekontor, er fornuftig grunnet nettopp de argumentene dette bygger på. Kommunen som utdanningsansvarlig knyttes primært til LIS1 og ALIS, men det har egentlig ingenting med studenter å gjøre. Det er fint hvis kommunen som overordnet setter seg inn i det arbeidet som foregår, men det oppleves som viktig at ordningen med direkte avtaler mellom legekontoret og UiT fortsetter
Britt Blaunfeldt Petersen ønsker å utfordre Helsefellesskap Helgeland og KS Nord til å kommentere dette med utgangspunkt i deres perspektiver
Forankring av arbeidet i kommunene og helseledelsen er viktig for plassering av overordnet ansvar
- Helsefellesskap Helgeland v/Eline Monsen trekker frem at legekontorene er organisert som tjenester i kommunene, man kan derfor ikke egentlig se det som to separate enheter. Har forståelse for UiT sine begrunnelser, men anser likevel at det er viktig at dette arbeidet forankres i den kommunale ledelsen med ansvar for helse og legekontorene.
- Undervisning og veiledning av studenter ved legekontorene er et viktig arbeid og flere peker på at det er en ressurs for tjenestene, dette bør derfor synliggjøres og forankres på en bedre måte i organisasjonene
- Helsefellesskapet har etablert et FSU - faglig samarbeidsutvalg for utdanning, rekruttering og stabilisering. VID og Nord Universitet er allerede med i dette samarbeidsutvalget og det er ønskelig at også Universitetet i Tromsø inkluderes og deltar. UiT ønsker gjerne å bli invitert inn
Viktig å samarbeide slik at alle involverte partenes perspektiver blir inntatt og vektlagt i videre utviklingsarbeid
- KS-Nord v/Lisa Friborg mener også at det er viktig at UiT inviteres inn til et møte hvor det vurderes på hvilken måte arbeidet kan forankres i helseledelsen både i Nordland, Troms og Finnmark.
(Helgelandslegen fikk informasjon fra KS senere samme dag, om at det allerede i dag har blitt sendt ut invitasjon til ovennevnte møte som skal gjennomføres den 9.5.25)
- NSDM v/Anette Fosse viser til at denne diskusjonen er svært viktig. UiT sine begrunnelser omkring direkte avtaler med legekontoret for å sikre kvaliteten, er fullt og helt forståelig. Samtidig har det i løpet av de siste 20 årene pågått en utvikling gjeldende kommunenes engasjement i legetjenestene - og forståelsen av det overordnede ansvaret for å sikre gode legetjenester
Legekontorenes arbeid med medisinstudenter bør løftes frem slik at det blir et bevisst element i organisasjonene.
Det handler også om å se det i en større sammenheng, målet er å fremme økt rekruttering av leger til Helgeland, medisinstudenter kan bli fremtidige kandidater for LIS1 og ALIS i kommunene
Jørgen Pedersen, kommuneoverlege i Leirfjord kommune ønsker også å belyse honoraret, hva består de ulike delene av ?
UiT informerer:
- Honoraret for veiledning er Kr. 60.000 pr. student. Øystein Furnes kommenterer at veileder i tillegg får 40 poeng, en lukrativ ordning for de legene som er veileder
- Honorar for kontorleie er Kr. 20.000 pr. student, dette gjelder dersom studenten har et fast kontor - og kan gå til kommuner som eier og driver legekontoret
- Honoraret for kontorleie er Kr. 10.000 pr. student hvis studenten skal flytte rundt.
- 90% av studentene har fast kontor og de resterende 10% flytter rundt
Arbeidsgruppen for prosjekt Helgelandslegen takker med dette for et godt samarbeidsmøte og alle møtedeltakere, som har bidratt med informasjon, spørsmål og gode innspill
Takk til UiT for å stille opp med en informativ presentasjon og avklaring av viktige spørsmål
Vi takker også legetjenestene i Alstahaug, Bindal og Hattfjelldal for inspirerende informasjon om hvordan de jobber med utdanningsaktiviteter og oppfølging av medisinstudenter