Morten Eriksen/Visit Helgeland
Oversikt over møtedeltakere:
- Britt Blaunfeldt Petersen - Spesialist i allmennmedisin, Faglig leder i Helgelandslegen
- Anette Fosse - Leder i NSDM
- Jørgen Pedersen - Kommuneoverlege i Leirfjord kommune, LIS1 koordinator
- Øystein Furnes - Kommuneoverlege i Hattfjelldal kommune
- Hanne Vea - Spesialist i allmennmedisin, Bindal kommune
- Eline Monsen - Interkommunal samhandlingsleder, Helsefellesskap Helgeland
- Cesilie Larsen - Enhetsleder Helse, Hattfjelldal kommune
- Sissel Karin Andersen - Kommunaldirektør Helse og mestring, Rana kommune
- Berit Hauknes - Leder Helse, barn og familie, Lurøy kommune
- Elin C. Volden Drijfhout - Kommnalleder Helse og omsorg, Nesna kommune
- Lotta Davidsen - Konsulent Helse og omsorgstjenesten, Hemnes kommune
- Trond Iversen - Kommuneoverlege, Bindal kommune
- Rolv-Jørgen Bredesen - Kommuneoverlege, Sømna kommune
- Geir Inge Hansen - Virksomhetsleder hjemmetjenesten og legetjenesten, Nesna kommune
- Rune Ånes - Kommunalsjef Helse og mestring, Dønna kommune
- Morten Holmen - Kommuneoverlege, Nesna kommune
- Audun Dyrhaug Hov - Kommuneoverlege, Herøy kommune
- Tom Roger Strøm - Avdelingsleder legetjenesten, Vefsn kommune
Tema 1 - Legens rolle i de omstillingene som kommunale helsetjenester står ovenfor de neste årene
Denne tematikken er det Helseledernettverket/kommunalsjefsnettverket på Helgeland, som har ønsket å ha fokus på i dagens frokostmøte. Nettverket er organisert under Helsefellesskap Helgeland og møtes i månedlige samlinger.
Helgelandslegen fikk en presentasjon fra Rana kommune v/Sissel Karin Andersen, på vegne av hele Helseledernettverket. Andersen er kommunaldirektør-helse og mestring og har derav ansvar for strategisk utvikling av helsetjenestene i Rana kommune.
Hvordan jobber Rana kommune med aktuelle utfordringer?
Kristoffer Møllevik / Visit Helgeland
- Rana kommune opplever store utfordringer knyttet til demografi og har nå et spesielt fokus på å koble legene på tiltak rettet mot de demografiske endringene.
- Fokuset bygger på egne erfaringer som har vist at Rana ikke har vært gode nok til å inkludere legetjenesten i dette arbeidet, dette er imidlertid viktig fremover idet legene er en stor premissleverandør i kommunens samlede innsats
- Det er i Rana kartlagt at kommunens 800 årsverk, innen år 2050 må økes til 1800 årsverk - dersom tjenestene skal leveres slik som i 2023. Samtidig ser det ut til at tilgangen til kvalifisert personell vil gå kraftig ned de kommende årene, noe som utgjør en svært stor utfordring
- Den forventede personellmangelen i Rana, berører blant annet kommunens planer om å åpne et nytt sykehjem, bo og aktivitetssenter med 170 plasser i 2028. Det vil på dette tidspunktet mangle 350 årsverk i Rana kommune, noe som følgelig utfordrer realiseringen av et viktig tiltak i det strategiske planverket. Personellmangelen forventes dessuten å fortsette å stige dramatisk i årene frem mot 2050
Må kommunene jobbe annerledes med sine helsetjenester for å løse fremtidens bemanningsutfordringer?
Rana kommune setter fokus på alvorlighetsgraden i helsetjenestens fremtidige utfordringer og spør seg hvorvidt man når frem med budskapet? Eksisterer det en omforent forståelse for de store tallene knyttet til økningen i antallet eldre og de påfølgende behovet for bemanning?
- Innlandet, Telemark og Nordland fylke har allerede krysset grensen hvor befolkningen består av flere eldre enn unge. De store folkerike fylkene, som Østfold og Vestfold er også i ferd med å krysse denne grensen. Dette er dermed ikke en typisk distriktsutfordring
“Mye tyder på at vi er på rett vei, men pr. nå er det ingenting i tallene som tyder på at vi skal klare det” - Sissel Karin Andersen, Rana kommune
- Kommunene forventes samtidig å forholde seg til endringer i utgiftsbehov, her har staten beregnet at Rana kommune har behov for å øke helsetjenestens budsjett med 200 millioner de neste 10 årene
Helgeland som region vil mangle 600 årsverk i 2028, personellmangelen forventes å øke til 2000 årsverk i 2036
- 350 av disse årsverkene tilhører Rana kommune, de resterende fordeles på øvrige kommuner i Helgelandsregionen
- Det er ikke ønskelig at kvaliteten på tjenestene skal reduseres og at dette i stor grad involverer tiden til å ivareta hver enkelt pasient/bruker
Hvordan kan tjenestene samarbeide for å finne løsningene og hva skal være legenes rolle i dette viktige arbeidet?
Det sentrale her er at legene er premissleverandører for andre deler av helsetjenesten, samt at legetjenesten i stor grad vil bli berørt av utfordringene i egen arbeidshverdag. Det vil bli langt færre leger til pasientene og deres behov.
- Det som er ønskelig fra legene er at de bidrar i dialogen, samt kommer med innspill og ideer basert på sin kompetanse
Forventninger om å involvere legetjenesten bør følges opp med tilrettelegging for legenes arbeidsmengde
- Deltaker fra Vefsn kommune peker på legenes tidsprioritering, det viser seg at mange av legene arbeider 50 timer pr. uke, hvordan skal de ha ressurser til å delta i kommunens strategiske utviklingsarbeid?
- Britt viser til at legevakt da kommer i tillegg til disse 50 timene
- Kan kommunene tilrettelegge ved å ta ned arbeidsmengden? I Vefsn ser de på en løsning med nattlegevaktslege, men dette vil trolig ikke være tilstrekkelig. Det vurderes derfor også å gi et forsterket basistilskudd og opprette flere hjemler
- Deltaker fra Herøy kommune spiller inn at det også hviler et ansvar på NAV systemet, herunder at man trolig kan nyttiggjøre seg bedre av uføres restarbeidsevne. Erfaringer viser til at mange uføre ønsker å arbeide, men rammes av store økonomiske konsekvenser slik som systemet er rigget
- Rana opplyser om at de har startet på dette arbeidet og samarbeider med deltakere fra NAV som får opplæring i helsetjenesten og skal ta fagbrev og “helselappen”
- Herøy etterspør om Rana som den største kommunen på Helgeland, kunne gått foran og etablert et “uføreprosjekt”, som hele regionen kan samarbeide om?
- Helsefellesskapet støtter det ovennevnte og foreslår at saken diskuteres videre i Helseledernettverket og Kommuneoverlegeforum. Det opplyses om at Helgeland ved å jobbe for å inkludere uføre i arbeidslivet, kan styrke utviklingskapasiteten i regionen betraktelig. Dette er derfor et viktig tema for videre innsats og det skal vurderes å invitere til et strategisk samarbeidsmøte med NAV
Satse på kunstig intelligens?
- Deltaker fra Leirfjord kommune retter fokus mot legenes prioritering av ulike prosjekter og innsatsområder, tidsbruken kan være koblet til forventninger om tiltakenes effekt. Noen prosjekter har usikre utfall. Hvorfor arbeider man ikke mer med utvikling som allerede viser lovende resultater? Her nevnes særlig bruk av kunstig intelligens i journalsystemene, noe som har vist seg å gi en tidsbesparelse på 1 time pr. dagsverk
- Rana kommune jobber med et digitaliseringsprosjekt hvor de ser på hvordan de kan bruke kunstig intelligens i helsetjenestene
- Anette Fosse i NSDM understreker at de største kommunene på Helgeland, som Rana kommune - har et ansvar for å aktivt inkludere de andre kommunene i regionen. Hele Helgeland vil blant annet ha stor nytte av å bli involvert i Rana kommunes digitaliseringsprosjekt
“Vi ønsker oss et levende Helgeland” - Anette Fosse, NSDM
- Rana tar innspillene videre i internt ledernettverk og er positiv til å diskutere fremtidige løsninger og samarbeid i Helseledernettverket
- NSDM foreslår også et samarbeid om utvikling av digitale konsultasjoner på Helgeland, herunder å se på ressursbruk og løse kapasitetsutfordringene med økt tverrfaglig samarbeid i forbindelse med enkelte konsultasjoner (eks. i tilknytning til hjemmebesøk fra hjemmetjenesten)
- Det reises spørsmål om hvorvidt de rent individuelle digitale konsultasjonene i praksis vil medføre merarbeid, fordi opplysninger nødvendiggjør en ny fysisk konsultasjon med undersøkelse av pasienten
- Deltaker fra Sømna kommune etterspør en mer tydelig prioriteringsveileder for fastlegenes arbeid og ressursbruk. NSDM opplyser om at dette er på trappene og det jobbes frem mer tydelige retningslinjer på dette området
- Helsefelleskap Helgeland peker på at det blir viktig for kommunene å inngå i etablerte samarbeidsarenaer, slik at man kan diskutere hva tjenestene skal bestå av og hva som skal prioriteres, herunder hva er godt nok dersom noe må nedprioriteres? Helsefellesskapet er også opptatt av at kommunene arbeider med brukerinvolvering og informasjon, slik at befolkningen trygges når det iverksettes endringer i tjenestetilbudet
Tema 2 - LIS1 på Helgeland - Hva synes de at fungerer og hva kan bli bedre?
Jørgen Pedersen er kommuneoverlege i Leirfjord og har det siste året hatt ansvaret for rollen som LIS1 koordinator på Helgeland. I løpet av denne perioden har han fordelt 3 kull med LIS1/turnusleger til kommunene. Det er samarbeid med kommunene, universitetet og Statsforvalteren i Nordland
En gjentakende utfordring er at LIS1 ikke ønsker å være i den tildelte kommunen, men dette klarer man som oftest å løse
- Den forrige gruppen LIS1 jobbet med evaluering av kommunene i forbindelse med gruppeveiledningene. 7 av kommunene på Helgeland ble evaluert, herunder Rana, Alstahaug, Leirfjord, Grane, Brønnøy, Vefsn og Vega
- Evalueringen viser til jevnt over gode tilbakemeldinger om de evaluerte kommunene
Når det gjelder forbedringsområder går dette særlig ut på:
- Sårbarhet knyttet til veiledning, introduksjon til legevakt, tilgjengelighet til oppfølging og opplæring
- Videre er det forbedringspotensial knyttet til hvordan LIS1 blir tatt imot av kommunene og legekontorene
- Samarbeidet internt på legekontorene og tverrfaglig
- Tilgangen til bolig
- Avsatt tid til pasientkonsultasjoner, ulik praksis på legekontorene med 30 vs. 20 minutter (her understrekes samtidig viktigheten av at LIS1 får erfaringer med det reelle “trykket” den ordinære arbeidshverdagen omfatter)
- Organiseringen av fri i forkant og etterkant av vakter, kommunenes fleksibilitet for uttak av avspaseringstimer
Det er viktig at kommunene legger opp til tidlig kontakt med LIS1, kommuniserer ut at LIS1 er ønsket og en viktig ressurs, samt gir tilstrekkelig informasjon
- Britt kunne ønske at LIS1 undersøkelsene deles med kommune til bruk i utviklingsarbeidet, samt at informasjonen som gis i forbindelse med introduksjonsuken også blir evaluert slik at den kan tilpasses behovene
- NSDM anser at det etablerte systematiske arbeidet med LIS1 evalueringen har stor betydning for målarbeidet i Helgelandslegen. Informasjon til LIS1 i introduksjonsuken er også et viktig element, kunne dette videreutvikles til å omfatte informasjon i forbindelse med tidspunktet for valg/tildeling av kommuner? Britt støtter dette forslaget og spør om det er mulig å etablere et digitalt møte hvor det er åpent for spørsmål fra LIS1
- NSDM viser også til betydningen av å jobbe mot et mål om å rekruttere LIS1 kandidater med tilknytning til Helgeland
- LIS1 koordinator ser behovet for økt og god informasjon til LIS1 om forventningene i arbeidslivet, herunder regler for regulering av ansattes ferie og friperioder
- Et annet viktig punkt er ifølge Øystein Furnes at det gis mer informasjon om kommunehelsetjenesten, mange LIS1 har medisinutdanning fra utlandet og vet lite eller ingenting om hva kommunehelsetjenesten er/innebærer
- Informere LIS1 om betydningen av at de tidlig kommuniserer det dersom de vurderer å søke seg til en annen kommune/ikke ønsker å starte i tildelt kommune
- Kommunene bes om å komme med innspill til hva som kan være nyttig å be om at LIS1 svarer ut i evalueringene
Rana kommune
- Neste kurs for LIS1 på Helgeland skal avholdes i Sandnessjøen 29-30 oktober
- NSDM lurer på om det er et mål å invitere leger på Helgeland, slik at LIS1 får en mulighet til å stifte noen bekjentskap, etablere nettverk etc? Videre, er det tid/åpning for at de ulike kommunene presenterer egne legevaktsordninger og samarbeidet?
- Britt foreslår at det presenteres noen lokale case fra leger på Helgeland, gjeldende utfordringer, ressurser, logistikk, etc
- Bindal spør om når i forløpet LIS1 får opplæring i nødnett og helseradio?
- Øystein Furnes informerer om at Helgelandssykehuset har vært tydelige på at det er kommunenes ansvar, dersom HSYK skal gi kurset må kommunene bære kostnadene. LIS1 burde fått ta denne kursingen i tilknytning til akuttmedisinkurset, Øystein oppfordret Fylkeslegen i Nordland om dette i forbindelse med en samtale i fjor
- Fra Hattfjelldal opplyses det om at de i samarbeid med Grane har planlagt et kurs i nødnett til høsten, dersom andre kommuner er interessert kan de ta kontakt. Det er fint hvis informasjon om kurset kan publiseres på Helgelandslegen.no når den konkrete informasjonen foreligger
For spørsmål eller ved ønske om mer informasjon fra dette temamøtet, ta kontakt med prosjektleder eller andre representanter i møtet. Kontaktinformasjon finnes ved å søke her