Morten Eriksen/Visit Helgeland
Systematikk og innføring av faste strukturer og rutiner – eksempler på hvordan Helgeland kan styrke ansvaret for spesialistutdanningen
I vårt frokostmøte den 14. november, presenterte Kristine Olaisen Talseth, utdanningskoordinerende overlege i Helgelandssykehuset, hvordan de i sykehuset har jobbet frem systemer for å sikre gjeldende kvalitetskrav i utdanningsløpene.
- Kristine delte erfaringer omkring utviklingsarbeidet med å styrke sentrale elementer som kompetansevurdering, kompetanseplan, - og vurderingskollegium. Verktøy som individuell utdanningsplan og vurderingskollegium kan også bli viktige for ALIS-løpene i kommunene på Helgeland.
Målet med dette frokostmøtet var å løfte frem kunnskapsoverføring og erfaringsdeling om denne viktige tematikken,
-og forhåpentligvis å gi litt drahjelp og inspirasjon til kommuner som skal i gang med utviklingsarbeid på området
- Hvordan kan kommunene lykkes med systematikk og planverk, og er det mulig å gå sammen interkommunalt om deler av oppgaveløsningen ?
Fra «ad hoc» til helhetlig utdanningsløp
Innledningen tok blant annet utgangspunkt i prosjektet LIS-kart i Helse Nord, der målet er å få bedre kvalitet og progresjon i spesialistutdanningen – og færre flaskehalser. Kartleggingen i 2024 viste blant annet:
- manglende oversikt over utdanningsløp
- varierende praksis rundt kompetansevurdering
- behov for bedre planlegging av kurs, rotasjoner og veiledning
Som svar på disse utfordringsområdene er det utviklet en regional handlingsplan og tre nøkkelverktøy:
- Individuell utdanningsplan (IUP)
- Påmelding til spesialiseringsperioder (rotasjoner)
- Vurderingskollegium som fast metode for kompetansevurdering
Individuell utdanningsplan – mer enn et skjema
Individuell utdanningsplan er ikke bare et standardisert skjema, men selve «kartet» for utdanningsløpet til LIS/ALIS. Kristine minnet om at dette er et krav i spesialistforskriften, og at ansvaret ligger hos leder:
Planen skal:
- beskrive hvor legen skal være til enhver tid
- vise hvilke læringsmål som skal oppnås hvor
- inneholde en kursplan
- ta hensyn til eventuell tidligere spesialistutdanning, også fra andre land
I Helse Nord er det nå laget en egen kompetanseplan i Kompetanseportalen, med:
- gyldighet på 182 dager – for å sikre at planen revideres minst hvert halvår
- kopling mot vurderingskollegiet – slik at plan og vurdering henger sammen
Nasjonalt jobbes det med en digital, felles løsning for individuell utdanningsplan – noe Kristine mener vil gjøre det lettere å samkjøre sykehus og kommuner.
Vurderingskollegium – tryggere kompetansevurdering
Et sentralt tema i møtet var vurderingskollegium – en strukturert og tverrfaglig innretning for å vurdere kompetanse på. Helsedirektoratets veileder anbefaler dette som metode, og Helse Nord har gjort det til et fast krav:
- gjennomføres minst hver sjette måned
- Deltakerne er:
- nærmeste leder
- veileder
- minst én supervisor
- LIS-legen selv
- Har fokus på:
- progresjon i utdanningsløpet
- hvilke læringsmål som er oppnådd
- behov for justering i den individuelle planen
Kristine understreket at dette ikke skal være et «skremselsmøte» eller et skjult personalmøte:
Hvis vurderingskollegium blir opplevd som noe du bare får når ting går dårlig, har vi bommet. Det skal være en forutsigbar og læringsfremmende arena som gir trygghet – ikke utrygghet.
- Dokumentasjonen fra vurderingskollegiet lagres i personalmappen – ikke åpent i Kompetanseportalen – nettopp for å ivareta både personvern og trygghet i prosessen.
Godkjenning av læringsmål = spesialistgodkjenning
En viktig påminnelse fra Kristine var at godkjenning av siste læringsmål i praksis er en spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet legger opp til mer automatiserte prosesser fremover – noe som øker ansvaret ute i tjenestene:
- det blir mindre etterkontroll sentralt
- Leder har ansvar for at:
- læringsmål vurderes fortløpende
- anbefalinger fra veileder og supervisor innhentes
- vurderingen er faglig forsvarlig og etterprøvbar
Dette gjelder både sykehus og kommuner – og er høyst relevant for ALIS-løpene på Helgeland, særlig i små kommuner der leder kanskje ikke selv er lege.
Påmelding til spesialiseringsperioder – bedre flyt i utdanningen
Det tredje verktøyet handler om påmelding til spesialiseringsperioder i andre foretak. I Helse Nord meldes LIS-lege inn i et system når de skal ut i rotasjon, for eksempel fra Helgelandssykehuset til Nordlandssykehuset:
- Dette gir bedre forutsigbarhet for både lege og avdelinger
- For ALIS på Helgeland kan tilsvarende systemer gjøre det enklere å:
- planlegge sykehusperioder
- sikre plasser og unngå forsinkelser
- koble ALIS Nord, kommuner og foretak tettere sammen
Kommunenes utfordringer – kan vi løfte dette i fellesskap?
I diskusjonen etterpå løftet særlig Silje Røssvoll (ALIS Nord) og Anette Fosse (Leder NSDM ) fram noen sentrale utfordringer gjeldende for småkommunene:
- mange helseledere har ikke medisinsk bakgrunn
- ansvaret for å vurdere læringsmål og spesialistkompetanse kan oppleves tungt
- det kan være risiko for store forskjeller mellom kommuner
Det ble diskutert behov for:
- felles vurderingsmiljø på Helgeland – enten:
- interkommunale ordninger, eller regionale «vurderingsgrupper» som kan støtte små kommuner
- et dynamisk kart over alle ALIS på Helgeland:
- hvor i løpet de er
- hva de mangler (sykehus, kommune, veiledning)
- hvor det nærmer seg utskifting og behov for nye ALIS
Fosse pekte på at et slikt kart eventuelt kunne vurderes innrettet som et pilotprosjekt for Helgeland – og produsere erfaringer i en modell andre regioner kan benytte for egen læring og utvikling.
Veien videre – felles språk og felles retning
Mot slutten av møtet ble det spesielt tydelig at:
- Sykehus og kommuner på Helgeland: samme forskrift og har de samme kravene
- Verktøy som individuell utdanningsplan og vurderingskollegium kan skape:
- bedre kvalitet
- mindre tilfeldig praksis
- større trygghet for både leger og ledere
- Det er et stort potensial i å jobbe mer samlet på Helgeland, både gjennom:
- ALIS Nord
- Kommuneoverlegeforum
- Helgelandssykehuset
- Helgelandslegen som felles plattform
«Vi må snakke mye mer om veiledning sammen – og bruke ressursene på Helgeland i lag,» oppsummerte Kristine.