Slik oppleves praksis på Helgeland
Jean Daniel L. Johansen
Med klar utsikt mot "det lille ekstra» for våre medisinstudenter
I vårt frokostmøte 24. oktober, var vi så heldige at medisinstudent Ida Marie Andersen kom for å dele erfaringer fra Tromsø studentenes praksis rundt om i Nord-Norge – med ekstra blikk på Helgeland.
Hun la frem en ærlig oppsummering av både det som fungerer - og det som gjør at noen studenter velger bort Helgeland når de skal søke jobb og sommerstillinger. Denne tematikken har vært et spesielt ønske å få belyst og vi ønsket konkrete eksempler til bruk i forbedringsarbeid for medisinstudentene på Helgeland.
Hva trenger medisinstudenter før de kommer?
Ida Marie tok utgangspunkt i tilbakemeldinger fra flere kull medisinstudenter og egne erfaringer fra praksis på Helgeland. Et gjennomgående poeng var behovet for god forberedelse og informasjon:
- At studenten får tydelig kontaktperson/veileder i forkant
- Praktisk info om bolig (prisnivå, hvem som leier ut, om kommunen/legekontoret har tilgjengelig bolig)
- Enkel informasjon om transport, reisemuligheter, pendling og steder man kan bo
- At kontoret faktisk er «klart» når studenten kommer – gjerne med personlige forberedelser som navn på døra og at det blir gitt informasjon til pasienter om at de vil komme til å møte en medisinstudent
- Dette skaper trygghet, gir en god start – og gjør at praksisstedet fremstår profesjonelt.
God praksis: veiledning, åpen dør og tydelig ansvar
Flere eksempler fra studentenes erfaringer viser hva som kjennetegner et godt praksissted:
- Tydelig veileder – studenten vet hvem som har ansvar, selv om flere leger bidrar
- Kultur for å spørre:
- «Åpen dør» betyr at det faktisk er lov å komme inn, - hvis veileder er opptatt: en avtale om når man kan ta en sak
Forventningsavklaring i starten:
- Hva kan studenten fra før?
- Er dette første gang hen møter pasienter alene?
- Hva er/ kan oppleves som skummelt – og hva oppleves som mestringspunkter?
- Ida Marie pekte også på hvor mye det betyr at kontoret har en trygg og raus kultur – og ikke en kultur hvor det er akseptert at man “snakker ned” tidligere studenter på pauserommet:
Hvis du hører at forrige student blir baksnakket, tør du verken å spørre eller å gjøre feil.
Legevakt, læringsmål og hverdag på kontoret
Mange studenter er særlig spente på legevakt og akutte situasjoner. I praksis er det stor variasjon:
På noen steder med hjemmevakt blir studenten glemt og blir aldri ringt når noe skjer. På andre steder er det gode rutiner: studenten kobles på når det er aktivitet, får være med ut og lærer mye
I det daglige er det viktig at hele kontoret kjenner til studentens læringsmål:
- Hvor mange GU, suturer, prosedyrer osv. studenten skal ha
- At både leger og sekretærer ser muligheter: «Dette kunne vært en fin pasient for studenten, skal vi legge oppgaven til henne/han?»
Det trekkes også fram som positivt når:
- veileder har blokkerte timer til veiledning
- midt- og sluttevaluering faktisk gjennomføres, ikke bare «forsvinner i travelhet»
- kontoret har internundervisning – gjerne der studenten også får bidra
Sosial inkludering – mer enn bare fag
Det fremkom også mer enn tydelig at det sosiale miljøet kan være helt avgjørende for om medisinstudenten kunne tenke seg å komme tilbake eller ikke.
Studenten kommer ofte alene til et sted uten nettverk – og da betyr dette mye:
- Å bli invitert til lunsj og inkludert i småpraten
- Å bli lagt til i gruppechat med de andre
At noen tipser om fritidsaktiviteter, som for eksempel:
- fotballtreninger
- kor, korps, turlag
- andre møteplasser i lokalmiljøet
Der studentene har følt seg helt alene i 6–8 uker, er konklusjonen ofte klar: Hit kommer jeg ikke tilbake.
Økonomi og rekruttering
– om hvorfor Helgeland taper kampen noen ganger ?
En viktig, og litt ubehagelig, del av bildet handler om økonomi og timing:
- Reiser til Helgeland kan være dyrere enn til andre praksissteder (f.eks. Kirkenes–Tromsø til 600 kr vs. 3000 kr til Helgeland)
- Mange sykehus i Nord-Norge lyser ut sommerjobber for medisinstudenter allerede i november/desember
- På Helgeland lyses noen stillinger først ut i januar/februar – da har mange studenter allerede takket ja andre steder
Studenter med lisens er ettertraktet, og flere søker på titalls stillinger. Kommuner og sykehus som vil rekruttere, bør:
- være tidlig ute med sommerjobb-tilbud
- bruke praksisperioden aktivt:
«Vi synes du passer godt hos oss – vil du komme tilbake til sommeren?»
Kommuner som har trøblete prosesser risikerer å miste egne «egne» studenter hvis systemet ikke henger sammen.
Hvilke erfaringer tar Helgelandslegen med seg videre fra dette møtet?
Fra diskusjonen etter innlegget opplever vi at det presenterte seg noen særlige nøkkelpunkter:
- *Kommuner og kontor på Helgeland bør ha systematikk for å fange opp egne medisinstudenter
- *Helgeland bør ha forutsigbare tidspunkt for utlysning av sommerjobber – slik at studentene vet at de kan vente på stillinger her
Vi oppsummerer også at erfaringene peker ut følgende eksempler på god praksis:
- Tydelige veiledere
- Åpen og raus kultur
- Sosial inkludering
- Konkrete tilbud om jobb og videre kontaktpunkter
- Det er utarbeidet et eget dokument som omfatter hele oppsummeringen fra Ida Marie - på vegne av medisinstudentene i Tromsø. De som ikke har fått dette dokumentet kan ta kontakt med undertegnede for å få det tilsendt direkte.